Forskningsprosjekter

WP4: Elg, ulv og menneske

Elgjakt er en viktig del av kulturarven i Indre Skandinavia. Mens skogbruket har en interesse i å begrense elgtettheten for å redusere beiteskader vil en forvaltning som opprettholder høye elgtettheter maksimere jaktinntektene. Siden ulvens reetablering i Indre Skandinavia har den blitt sett på som en konkurrent av de lokale jaktinteressene. Flere ulike faktorer påvirker ulvens uttak av elg. Blant de viktigste er tettheten av de to artene. I ulverevir med høy elgtetthet tar ulven et større antall elg, men en lavere andel av det totale mulige uttaket [1]. Høy elgtetthet gjør altså at det blir mer elg igjen til jakt. Ulven er et sosialt rovdyr, og revirhevdende ulver lever for det meste i flokker og par. Tettheten av ulv er derfor avhengig av flokkstørrelse og størrelsen på revirene. Her ser man at det er revirstørrelsen som er av størst betydning. Flokkstørrelsen varierer relativt lite, og den spiller også liten rolle for ulvens uttak, da par eller små ulveflokker dreper omtrent like mye elg som flokker på seks dyr [1]. Revirstørrelsen derimot varierer betydelig, og er derfor den største usikkerhetsfaktoren for å beregne ulvetetthet og ulvens uttak av elg. Selv om ulv i store revir tar et større antall elg, tar de en lavere andel av det totale mulige uttaket enn ulver i små revir [1]. Det vil si at det i store revir blir mer elg igjen til jakt. Kunnskap om ulvens tetthet og revirstørrelse er derfor av stor betydning for å forstå ulvens betydning for elgbestanden og elgjakten. I Indre Skandinavia er ulvens uttak av elg så langt studert i ulvens etableringsfase, med forholdsvis lav ulvetetthet, store ulverevir og tette elgbestander. Men samtidig med den tilsynelatende markante nedgangen i elgbestandene, med en halvering av avskytningen på fire år, synes det å ha blitt en fortetning av ulverevir de siste årene. Der man tidligere ikke har sett tegn til at revirstørrelsene har vært påvirket av tilgrensende revir [2], ser vi nå for første gang at ulverevirene i deler av regionen ligger så tett at det begrenser revirenes størrelse. Likevel er det uklart i hvilken grad det er ulvepredasjon som har ført til den dramatiske nedgangen i elgavskytning. De siste årene har det ikke vært midler til merking av ulv i Sverige, noe som er nødvendig for kartlegging av revirstørrelse da sporing på snø gir veldig begrenset informasjon om revirets utbredelse. Under disse nye forholdene er merking av ulv viktig for å få gode data for revirstørrelser og tetthet, slik at man kan måle ulvens uttak på nytt.

En studie utført av SLU (SKANDULV) [3] viste en sterk reduksjon i elgavskytningen i områder der ulv etablerte seg, og en rapport utgitt av NIBIO i 2016 [4] viste at elgbestandene innenfor og nær den norske ulvesonen høyst sannsynlig hadde blitt redusert mellom 2005 og 2015. Disse nedgangene kan delvis skyldes ulvens uttak, men det er grunn til å tro at også andre faktorer har vært av betydning. Ulvens uttak påvirker elgbestanden i mindre grad per drepte elg enn jaktuttaket fordi ulven i all hovedsak tar ikke-reproduserende dyr (kalver, gamle dyr)[5, 6]. Likevel blir ulvens potensielle uttak i et område ofte overkompensert ved å jakte mindre enn det som er nødvendig for å holde bestanden stabil [3], noe som gir utslag i redusert jaktuttak og dermed en tilsynelatende nedgang i elgbestanden som er større enn det som er reelt. Etter mange år med bestandsskogbruk og rettet avskytning har de høye elgtetthetene ført til omfattende beiteskader. Det har derfor foregått en ønsket nedskyting av elgbestanden i mange områder for å redusere skader på skogbruket, og det har i denne perioden vært en klar nedgang i avskytning også i områder uten stasjonær ulv som i Agder-fylkene [7]. Det trengs derfor en mer inngående analyse for å skille effekter av ulv og lokal elgforvaltning innenfor og utenfor ulveområdene i Sverige og Norge.
WP4.1: Utviklingen i elgbestanden og jaktuttaket på tvers av grensen
For å kunne si noe om hvilke faktorer som påvirker elgbestanden og jaktuttaket må vi først få et overblikk over elgbestandens utvikling. I WP4.1 vil vi beskrive de siste årenes utvikling i elgbestanden ved hjelp av avskytingsstatistikk og sett elg-data regionalt, lokalt og på tvers av riksgrensen.

WP4.2: Ulike styrende faktorers effekt på jaktuttaket
I WP4.2 vil vi forklare utviklingen i elgbestanden beskrevet i WP3.1 ved å kartlegge de styrende faktorene i tid og rom. Disse faktorene inkluderer skogbruket (endring i mattilgang), elgavskytingen (for eksempel overkompensering for ulveforekomst eller ønsket nedskyting for å redusere skogskader) og forekomsten av rovvilt. Ved hjelp av statistiske modeller vil vi kunne analysere på hvilken måte, og med hvor stor sannsynlighet, disse ulike faktorene har bidratt til den observerte utviklingen av elgbestanden.

WP4.3: Ulvens påvirkning på jaktuttaket i dagens fortettede ulvebestand
I WP4.3 vil vi fokusere på ulvens påvirkning på jaktuttaket i lys av fortetningen som har foregått i ulvebestanden de siste årene. Tidligere har man beregnet at en ulveflokk tar i gjennomsnitt 120 elger per år [5]. Med tettere og mindre ulverevir og kan man forvente at hver enkelt ulveflokk tar færre elg per år, men at ulven totalt nå står for et større uttak sammenlignet med tidligere. For å anslå størrelsen på ulvens predasjon på elg under disse nye forholdene vil vi i WP4.3 utføre predasjonsstudier av GPS-merkede ulver tilsvarende studiene som vi gjennomførte tidlig på 2000-tallet [8-10], altså ved å oppsøke clustere av GPS-posisjoner i felt for å søke etter kadaverrester. På denne måten kan vi beregne det årlige uttaket av elg per ulverevir, og sammenligne hvor mye elg som blir drept av ulv ved ulike revirstørrelser og -tettheter (tetthetsavhengige effekter). I Indre Skandinavia har vi dessuten mulighet til å sammenligne ulvens uttak av elg, samt utviklingen i elgavskytningsstatistikk og sett elg, både i områder med men også i områder uten ulv, både i Norge (i og utenfor ulvesonen) og Sverige (deler av Värmland og Dalarna uten stasjonær ulv). Videre vil vi sammenligne områder der ulven har vært etablert i flere tiår og tettheten av ulverevir er høy med områder med lav revirtetthet og som nylig er blitt kolonisert av ulv.

WP4: Resultater og effekter
WP4.1 vil resultere i en oversikt over utviklingen i elgavskytingen i Indre Skandinavia, noe som vil være et viktig grunnlag for dialog om hva man ønsker med elgforvaltningen, både i ressursgruppen og i samfunnet for øvrig. Videre vil analysene av hvordan ulike faktorer påvirker elgavskytingen (WP4.2) og ny, oppdatert kunnskap om ulvens påvirkning ved dagens tettheter (WP4.3) være svært viktige verktøy for å oppnå en god integrert forvaltning der elg, ulv og elgjakt av mennesker blir sett i økosystem-sammenheng.

Referanser:
  1. Zimmermann, B., et al., Predator-dependent functional response in wolves: from food limitation to surplus killing. Journal of Animal Ecology, 2015. 84(1): p. 102-112.
  2. Mattisson, J., et al., Home range size variation in a recovering wolf population: evaluating the effect of environmental, demographic, and social factors. Oecologia, 2013. 173(3): p. 813-825.
  3. Wikenros, C., et al., Response of Moose Hunters to Predation following Wolf Return in Sweden. Plos One, 2015. 10(4): p. 21.
  4. Strand, G.-H., Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser, in NIBIO Rapport. 2016, NIBIO: Ås. p. 127.
  5. Zimmermann, B., Predatory behaviour of wolves in Scandinavia. 2014, Hedmark University College.
  6. Sand, H., et al., Den Skandinaviska Vargen - en sammanställning av kunskapsläget 1998–2010 från det skandinaviska vargforskningsprojektet SKANDULV, in Rapport till Direktoratet for Naturforvaltning. 2010, Grimsö forskningsstation, SLU: Trondheim, Norge.
  7. Wabakken, P., et al., Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i Norge: skadehistorikk og skadepotensiale i forhold til ulvens spredningsmønster, in Oppdragsrapport. 2017, Høgskolen i Innlandet: Elverum, Norway. p. 57.
  8. Sand, H., et al., Summer kill rates and predation pattern in a wolf-moose system: can we rely on winter estimates? Oecologia, 2008. 156(1): p. 53-64.
  9. Sand, H., et al., Using GPS technology and GIS cluster analyses to estimate kill rates in wolf-ungulate ecosystems. Wildlife Society Bulletin, 2005. 33(3): p. 914-925.
  10. Sand, H., et al., Assessing the influence of prey-predator ratio, prey age structure and packs size on wolf kill rates. Oikos, 2012. 121(9): p. 1454-1463.
Picture
Ulvedrept elg. Foto: Håkan Sand
Picture
Fortetning av ulverevir i Indre Skandinavia. Bekreftede ulverevir er vist som røde polygoner. Ulv i noen av revirene var GPS-merket, og der var utbredelsen til hele reviret kjent. De fleste revirene ble kun kartlagt ved sporing av umerkede ulver på snø og bare i begrensede deler av reviret. Sirklene representerer gjennomsnittlig revirstørrelse rundt revirenes senterpunkt, tidligere beregnet for ulv i Skandinavia generelt [2]. De sammenklemte sirklene i 2016-17 illustrerer at revirene i de sentrale områdene lå så tett at det ikke var plass til det som tidligere var gjennomsnittlig revirstørrelse.