GV2.3: VILT I VIND
Vindkraftutbyggingen i Indre Skandinavias barskoger har kommet i gang (Figur 9), men det mangler studier på hvilke effekter anleggsveier, vindmøller og driften av disse har på vilt i det skandinaviske skoglandskapet. Da de første dyrene ble merket i regi av GRENSEVILT 1, var vindkraftverket på Kjølberget på grensen mellom Norge og Sverige (Figur 3, Figur 6) i planleggingsfasen. Noen av disse GPS-merkede elgene, ulvene og jervene har brukt området ved Kjølberget i de siste to årene. I tillegg har vi data fra flere merkede jerver og ulver i søndre Dalarna, der revirene overlapper med vindmølleparker. Dataene gir nå en unik mulighet til å se på effekten av utbygging og drift på viltets atferd. Denne type kartlegging er viktig, og det er spesielt interessant fordi det berører to land med ulike målsettinger og strukturer i forvaltning av vilt og skog. I tillegg er timingen ideell ettersom det vil bli mulig å sammenligne viltets forflytning og aktivitet i området både før, under og etter vindkraftutbyggingen.
Studieområdet for GRENSEVILT 2 omfatter østre deler av Innlandet fylket og Dalarna og Värmlands län, delt av landegrensen (gul linje). De blåe linjene viser forflytningene til de GPS-merkede elgene i 2019-2020, røde og brune polygoner er revir fra etablerte ulver og jerver. I tillegg har vi data fra unge jerver og ulver på vandring (ikke på kartet). GPS-data er fra februar 2018 – mai 2020, og data er innsamlet i regi av GRENSEVILT 1. Vindkraftparker i drift er svarte kryss eller vindmøllesymboler, vedtatte planer og vindmøller under bygging er grønne, og prosjekterte vindmøller er oransje. Kartdata om vindmølleplassering er fra NVE Norge og fra LST Vindbrukskollen Vindkraftverk.
Vindkraftutbyggingens effekt på viltets områdebruk
For å måle effekten av inngrep kan man gjennomføre sammenlignende studier før og etter eller i ulik avstand til inngrepet. Vi ønsker å gjøre begge deler. For sammenligning før, under og etter utbygging vil vi bruke GPS-dataene fra dyrene merket i GRENSEVILT 1 og måle hvorvidt dyrene har endret områdebruken i nærheten av vindmølleparken og anleggsveiene. Det vil kreve at vi gjenmerker eller nymerker dyr som bruker områder med vindmølleparker; både elg, ulv og jerv. For å se på umiddelbare effekter av umerkede elgers områdebruk vil vi gjennomføre møkktellinger langs transekter fra vindmølleparker og ut i ulike himmelretninger.
Vindkraftutbyggingens effekt på viltets aktivitetsmønster
I tillegg til GPS-enheten har halsbåndene vi bruker innebygde akselerasjonssensorer som kontinuerlig måler dyrenes finskala bevegelse langs tre romlige akser. Slike akselerasjonsdata kan brukes til å skille mellom ulike typer atferd som ikke så lett kan gjenkjennes ut fra GPS-posisjoner, for eksempel mellom næringsopptak og hvile. I tillegg er det funnet en klar sammenheng mellom bevegelse registrert ved hjelp av akselerasjonsmålere og energiforbruk. Denne sammenhengen gjør at akselerasjonsdataene kan brukes som et indirekte mål på hvor mye energi dyrene bruker på bevegelse i ulike situasjoner og ulike områder. Vi ønsker derfor å analysere akselerasjonsdata som en funksjon av dyrenes avstand fra turbiner og anleggsveier, for alle tre artene.
Vindkraftutbyggingens effekt på utøving av elgjakten
En god indikator på hvordan et vindkraftverk påvirker utøving av jakt er fordelingen av skutt elg samt jegernes bruk av terrenget under jakta. Vi kommer til å registrere alle plasser det det ble skutt elg i 2018-2021 i vårt hovedstudieområde i nordre Finnskog. Skuddplassene og jegernes holdning til vindkraftutbygging og bruk av området får vi ved direkte intervju av jaktledere.
Resultater og effekter
De planlagte aktivitetene vil sammenstilles i en rapport og formidles til aktører innen vindkraft og berørte brukere og interesseorganisasjoner. Da prosjekttiden er kort (to år), vil vi spesielt ha fokus på utvikling av egnede metoder for å kunne måle effekter av vindkraftutbygging. Forventede langtidseffekter utover prosjektperioden er økt fokus på effekter av vindmølleparker på elg, ulv og jerv samt elgjakt ved nye konsesjonssøknader. Dessuten kan et økt kunnskapsgrunnlag komme til nytte ved avveining av ulike forebyggende faktorer mot negative effekter av slik utbygging.
