WP5: Jervens tilbakekomst i barskogen
Jerven levde historisk i både barskog og fjell, men overlevde i fjellområder med rein da jervbestanden historisk var på det laveste på grunn av menneskelig forfølgelse. Nå er den på vei tilbake til skogen, men vi vet lite om hvordan den lever i barskogen, og overvåkningen av jerv sør for tamreinområdet er dårlig ettersom overvåkingen er avhengig av snø samtidig som ulv og gaupe prioriteres framfor jerv. Jerven er den sjeldneste av de fire store rovdyrene i Europa, og Sverige og Norge har derfor et særskilt ansvar for bevaring av jerv ettersom dette er de eneste landene i Europa i tillegg til Finland og Russland som har ynglende jervebestander. Mens jerven er skadegjører nr. 1 i de samiske reindriftsområdene er konfliktene forbundet med tap av beitedyr minimale i barskogområdene i Indre Skandinavia siden ingen tamrein og veldig få sauer beiter i utmark i skogsområdene sør for det samiske tamreinområdet. Dette gir en unik mulighet til å oppfylle begge landenes internasjonale forpliktelser til å ta vare på denne rødlistede arten, med minimale konflikter i forhold til husdyr på utmarksbeite. Nettopp derfor er det viktig at jervstammens utvikling overvåkes i Indre Skandinavia. Jerven har sannsynligvis en viktig funksjon i boreale økosystem, både som stor åtseleter og som rovdyr, men kunnskapshullene om jerv i barskog er store ettersom jerven nesten kun er blitt studert i fjellområdene. Vi vet blant annet ikke i hvilken grad jerven tar elgkalv, og om direkte predasjon fra jerven foregår i tilstrekkelig grad til at det har en effekt på elgbestanden. Det er også mulig at jerven påvirker elgbestanden indirekte, ved at den forsyner seg fra ulvedrepte elger og dermed øker ulvens uttak av elg. Fra fjellet vet vi at jerven bruker store leveområder. Det kan forventes mindre leveområder i barskogen på grunn av høyere ressurstilgang. Spesielt i områder med mye elgjakt som gir tilgang på slakteavfall om høsten, og ulv som gir tilgang til ulvedrept elg gjennom hele året, kan det forventes mindre leveområder og dermed høyere tettheter av jerv. I hvilken grad ulv og menneske er av betydning for jervens reetablering ved at de etterlater seg ulvedrept elg og slakteavfall fra elgjakten er heller ikke kjent.
WP5.1: Skogsjervens økologi
Jervens tilbakekomst i barskogen er relativt ny og vi vet lite om artens økologi i disse skogsområdene siden nesten all kunnskap vi har om jerven kommer fra studier i fjellområdene. Gitt at det er her, i Indre Skandinavias grenseoverskridende barskogsystem, Sverige og Norge har de beste mulighetene til å ta sitt bevaringsansvar for jerven med minst mulig grad av konflikter er det viktig å lære mer om skogsjervens økologi og reetablering. Dette blir fokuset i WP5.1 i GRENSEVILT. Ved hjelp av telemetridata og søk etter matrester fra GPS-merkede jerv, sporing på snø og innsamling av yngledata vil vi studere jervens habitatvalg, størrelser på leveområder, og områdebruk innenfor disse hjemmeområdene, reproduksjonsframgang og hvor og hvordan ynglehiene brukes og plasseres. Kartlegging av jervers ynglehi er viktig fordi det nå er antall hiplasser (ynglinger) som regnes i overvåkingen og begge lands nasjonalforsamlinger har vedtatt nasjonale bestandsmål for jerv knyttet til antall bekreftede reproduksjoner av arten. Dessuten vil vi studere jervens diett, sosiale organisering og utvandring. WP5.2: Grenseoverskridende bestandsovervåking Bestandsovervåkingen av skogsjerv i Indre Skandinavia er begrenset på norsk side, og nær ikke-eksisterende i Sverige der bestandskartleggingen i hovedsak begrenser seg til fjellområdene [1]. I WP5.2 vil vi utvikle metodikk for bestandsovervåking av jerv i barskogen, som skal kunne implementeres og samordnes på tvers av grensen. Vi vil blant annet vurdere bruk av kamerafeller og innsamling av DNA som supplement til sporing på snø i sørlige barskogområder der snøforholdene ikke alltid er tilstrekkelige [1]. I arbeidet med utviklingen av metodikk for bestandsovervåking vil vi studere skogsjervens bestandsstruktur, beregne potensiell tetthet ut fra leveområdestørrelser og utvikle metoder for å påvise ynglinger. WP5.3: Skogsjervens påvirkning på elg og elgjakt I tillegg til å være en åtseleter er jerven et rovdyr. Den er kjent for å ta sau og tamrein, men jakter også på småvilt. I barskogområdene i Indre Skandinavia finnes lite sau og ingen tamrein på utmarksbeite, men det er blitt dokumentert at jerv kan drepe elgkalv tidlig på sommeren. Derimot er det ikke kjent i hvor stor utstrekning dette skjer, ei heller hvor lenge etter kalvingen jerven er i stand til å nedlegge elg. Vi vet med andre ord ikke om jervens direkte predasjon er tilstrekkelig til at den har en reell påvirkning på elgbestanden. Som åtseleter i områder med ulv kan skogsjerven potensielt også påvirke elgbestanden indirekte, ved at den forsyner seg fra ulvedrepte elgkadavre og slik bidrar til at ulvens uttak av elgstammen må økes. I WP5.3 vil vi evaluere i hvilken grad skogsjerven har en påvirkning på elgbestanden og potensielt også elgjakten, både direkte som rovdyr, og indirekte som åtseleter. Dette vil vi gjøre ved å oppsøke GPS-punkter fra merkede jerver for å lete etter rester etter jervedrepte eller ulvedrepte elger, og ved å plassere viltkamera på ulvedrepte elger for å tallfeste jervens utnyttelse. WP5.4: Menneskets og ulvens effekt på jervens tilbakekomst Tilbake i barskogen befinner jerven seg i et område med stor menneskelig påvirkning, men det er ikke kjent hvordan tilstedeværelsen av mennesker, veier og bebyggelse påvirker jervens atferd i barskogen. I tillegg til å være en kilde til forstyrrelse bidrar menneskene med store mengder slakteavfall under elgjakta, og som åtseleter vet jerven å benytte seg av denne ressursen. Slakteavfall fra elgjakta er tilgjengelig i løpet av en begrenset tid på året, men jerven er kjent for å lagre mat, og slakteavfallet kan dermed være av stor betydning for jervens mattilgang i større deler av året. Da jerven kom tilbake til barskogen hadde ulven allerede etablert seg her. Jerv med tilhold innenfor ulverevir vil ha tilgang på ulvedrept elg gjennom hele året. Det er grunn til å tro at denne matkilden er av stor betydning for jerven, men dette har så langt ikke blitt kvantifisert. Det er også uklart om en jervebestand i barskog er avhengig av ulv for å få tilstrekkelig med mat for å overleve og reprodusere. I tillegg vet man lite om hvordan ulvens tilstedeværelse påvirker jervens atferd på andre måter; ulven bidrar med kadaver men kan også drepe jerv. Ettersom utbredelsen til jerv og ulv overlapper i Indre Skandinavia er dette det optimale området for å forstå samspillet mellom disse to store rovdyrene. I WP5.4 vil vi evaluere menneskets og ulvens effekt på jervens tilbakekomst i barskogen. Ved å oppsøke GPS-punkter etter merkede jerver i felt og ved å plassere viltkameraer på slakteavfall og ulvedrepte elger vil vi kvantifisere jervens utnyttelse av disse to matkildene, og vi kan i tillegg sammenligne jervens diett i områder med og uten ulv. Vi vil også undersøke hvordan ulv, mennesker og menneskelig infrastruktur påvirker jervens atferd. Vi vil analysere forflytningsmønster og landskapsbruk til jerv og ulv merket i samme område, men vi vil også analysere GPS-merkede jervers forflytningsmønster og landskapsbruk i områder uten ulv. Dessuten vil vi kartlegge jervens habitatvalg, plassering av ynglehi og områdebruk i forhold til menneskelige kilder til forstyrrelse, som veier og bosetting. WP5: Resultater og effekter Med WP5.1 er målet vårt å skaffe kunnskap om jervens økologi og reetablering i barskogen, dels fordi slik artskunnskap vil være av sentral betydning for lokalbefolkningens framtidige syn på jerven og verdien av bevaring, men også som et grunnlag for GRENSEVILTs arbeid for en grenseoverskridende forvaltning av skogsjerven i Indre Skandinavia. I WP5.2 vil vi utvikle forslag til alternative overvåkingsmetoder forankret i kunnskapen om skogsjervens økologi. Disse overvåkingsmetodene vil bli et tema i ressursgruppen, og vil bli kommunisert med forvaltningen. Det langsiktige målet er å bidra med metoder som kan bli brukt i en samordnet forvaltning på tvers av riksgrensen. Kunnskapen om jervens påvirkning på elgbestanden (WP5.3), samt menneskets og ulvens betydning for skogsjervens tilbakekomst og framtidige overlevelse (WP5.4) vil være et viktig bidrag i arbeidet mot en integrert, grenseoverskridende forvaltning av elg, ulv og jerv som ikke kun fokuserer på hver art for seg, men tar hensyn til hvordan de ulike artene påvirker hverandre. Referanser:
|